Songs

Ho reknar Dag og Stund og seine Kveld
She reckons up the days and hours and evenings
til Sundag kjem: han hev so trufast lova,
Till Sunday comes. He’d promised
at um det regnde småstein yver Fjell,
that even if it rained pebbles on the mountain
so skal dei finnast der i »Gjætarstova«.
They would still meet in ‘Gjætarstova.’
Men Sundag kjem og gjeng med Regn og Rusk;
But Sunday comes and goes with rain and storm;
ho eismal sit og græt attunder Busk.
She sits alone and weeps beneath a bush.

Som Fuglen, sårad under varme Veng,
Like a bird, wounded beneath its warm wing,
så Blode tippar, lik den heite Tåre,
Blood drips, like hot tears.
ho dreg seg sjuk og skjelvande i Seng,
She creeps to bed, shivering and ill,
og vrid seg Notti lang i Gråten såre.
And tosses all night, weeping bitter tears.
Det slit i Hjarta og det brenn på Kinn.
Her heart is broken and her cheeks are burning.
No må ho døy; ho miste Guten sin.
Now she must die; she’s lost her man.