Songs

Du surlande Bekk, du kurlande Bekk,
You chattering brook, you gurgling brook
her ligg du og kosar deg varm og klår.
Here you are, lying warm and clear,
Og sprytar deg rein og glid yver Stein,
You wash yourself clean and you run over stones
og sullar så godt og mullar så smått,
You take life easy, softly humming
og glitrar i Soli med mjuke Bår’.
And shining in the sunlight with gentle ripples.
Å, her vil eg kvila, kvila.
Oh, here will I rest.

Du tiklande Bekk, du siklande Bekk,
You tickling brook, you trickling brook,
her gjeng du så glad i den ljose Li.
You wander so joyfully on the hillside.
Med Klunk og med Klukk, med Song og med Sukk,
With clunking and clinking, with singing and sighing,
med Sus og med Dus gjenom lauvbygd Hus,
With rustling and murmuring through your leafy house,
med underlegt Svall og med Svæving blid.
With a wondrous surge and a restful sleep.
Å, her vil eg drøyma, drøyma.
Oh, here will I dream.

Du hullande bekk, du sullande bekk,
You whispering brook, you humming brook,
her fekk du seng under mosen mjuk.
Here is your bed, beneath the soft moss.
Her drøymer du kurt og gløymer deg burt
Here, your dreams are short and so you can forget
og kviskrar og kved i den store fred,
And can whisper and sing full of peace –
med svaling for hugsott og lengting sjuk.
A balm for heartache and sickly longing.
Å, her vil eg minnast, minnast.
Oh, here will I remember.

Du vildrande Bekk, du sildrande Bekk,
You scurrying brook, you swirling brook
kva tenkte du alt på din lange Veg?
What did you think about on your long journey?
Gjenom aude Rom? millom Busk og Blom?
Through barren places? Through bushes and blooms?
Når i Jord du smatt, når du fann deg att?
When you hid below ground? When you reappeared?
Tru nokon du såg so eismal som eg?
Has anyone been so alone as me?
Å, her vil eg gløyma, gløyma.
Oh, here will I forget.

Du tislande Bekk, du rislande Bekk,
You wandering brook, you foaming brook,
du leikar i Lund, du sullar i Ro.
You play in the meadow, you laze in peace.
Og smiler mot Sol og lær i dit Skjol
And smile at the sun and laugh in your solitude
og vandrar so langt og lærer so mangt …
And wander so far and learn so much.
å syng kje um det, som eg tenkjer no.
Oh, do not sing of what I’m thinking now –
Å, lat meg få blunda, blunda!
Oh, let me shut my eyes.